– Eit Garborgsenter vil vera med å styrkja målprofilen til Jærmuseet, seier museumsdirektør Målfrid Snørteland.
Sjølv om ikkje Jærmuseet har planar om å få ein felles språkprofil, meiner Snørteland at målprofilen på Garborgsenteret vil vera viktig for dei som ynskjer at organisasjonen skal ha ein nynorskprofil.
Jærmuseet tok i vår over driftsansvaret for Nasjonalt Garborgsenter og direktøren er optimistisk når det gjeld oppstart på Bryne i 2011.
Garborg gir så mange innfallsvinklar, seier Snørteland. Han blir rekna som ein av dei viktigaste nynorskforfattarane, men han var og redaktør, samfunnsdebattant og ikkje minst målmann.
Snørteland legg også vekt på at Garborg er variert og mangslungen, og at han er eit godt døme på ”den Jærske tyda”, som er eit kjenneteikn på den den driftige jærbuen.
Utvidar horisonten
– Eit nytt Garborgsenter betyr ei utviding av museet sin horisont, held Snørteland fram.
Trass i at museet har kalt opp hestane sine etter karakterar som ”Veslemøy” og ”Haugtussa” frå litteraturen til Garborg, så kan ho ikkje syne til tidlegare garborgprosjekt på museet.
Det nye senteret passar godt inn i profilen til museet, seier ho. Museet har allereie eit sterkt fokus på tilbod til barn og unge via Vitengarden på Jæren og Vitenfabrikken på Sandnes som er ny av året. Har du tilbod til barn og unge, drar du foreldre og besteforeldre inn i musea også, understrekar ho.
Møtestad
Prosjektleiar for Garborgsenteret Einar Schibevaag legg vekt på at senteret skal vera ein del av eit pulserande og innovativt fellesskap.
– Senteret skal vera ein møtestad for unge menneske som skal vera med å forme framtida, seier Schibevaag.
Senteret skal samlokaliserast med det nye biblioteket til Time kommune. I tillegg er det planlagt ein ny vidaregåande skule med plass til kring 1700 elevar vegg i vegg.
Skapa debatt
Arne Garborg og kona Hulda var engasjerte på fleire hald og opptekne av heile si eiga samtid, noko som gav utslag i sterke opprør og aktiv deltaking i samfunnsdebattane.
– Eit av måla til etableringa av eit nasjonalt Garborgsenter er å skape debattar mellom unge for å synleggjera ideologiske skilje med sikte på å skapa engasjement, seier Schibevaag.
Med utgangspunkt i Garborg sine tankar og idear skal senteret gje kunnskap og idear til eigen aktivitet og utvikling.
Difor er 18 ungdommar frå Asker, Jæren og Tynset peika ut til å vera i eit brukarpanel for å vera med å byggja innhaldet i senteret. Gruppa skal følgja prosessen fram til opninga i 2011.
Mot til å meina
– Eit nasjonalt kunnskapssenter på Jæren skal setja dei nasjonale og internasjonale visjonane til Hulda og Arne Garborg på dagsorden, seier Schibevaag. Senteret skal vera ein formidlar av kunnskap og inspirera unge til samfunnsengasjement og til å lesa. Dei unge skal sjølve vera med å forme innhaldet, understrekar Schibevaag.
Eit konkret døme på dette er valprosjektet ”Mot til å meine” som senteret skal utføra i samarbeid med Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) og Time, Hjelmeland og Sauda kommune. Målet er å få fleire unge til å delta i politiske prosessar, stå på lister, gå til urnene og sikra fleire i målgruppa i kommunestyresalen ved valet i 2011.
Toleranseprosjekt
Garborgsenteret samarbeidar også med LNK om prosjektet ”Rekruttering og integrering – toleranse og kompetanse”. Prosjektet vil utfordra elevar i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen og deira haldningar til framande kulturar.
Målet er å skapa grunnlag for å endra haldningar gjennom påfyll av kunnskap og praktisk samarbeid mellom dei unge og dei arbeidssøkjande.
